Nettsted: www.venstre.no
E-post: venstre@venstre.no
Skolepolitisk talsmann/talskvinne: ?, e-post:
I kapittel 6: "Skole og utdanning", formulerer Venstre sin skolepolitikk i "Venstres stortingsvalgprogram 2001-2005" under overskriften "Utdanning - vår viktigste samfunnsbygger":
Utfordringer:
Kunnskap er en forutsetning for et aktivt og engasjert liv. Kunnskap er grunnlaget for frihet og demokrati. Skolepolitikk er samfunnsbygging, ikke minst i en tid hvor samfunnet blir mer mangfoldig og gir større frihet for den enkelte til å velge sin egen vei gjennom livsløpet.
Venstres utdanningspolitikk bygger på at alle skal ha samme adgang til utdanning, uansett sosial og kulturell bakgrunn. Bare ved å satse på et kunnskapsløft som gjelder alle, kan vi sikre sosial og demokratisk utvikling i kunnskapssamfunnet.
Respekt for både individet og fellesskapet er et liberalt krav til enhver læringsprosess - fra barnehagepedagogikk til forskerutdannelse. Undervisning skal bygge på vår kulturs grunnleggende verdier, slik de uttrykkes bl.a. i Grunnloven og FNs menneskerettigheter. Skoler og universiteter er i seg selv kulturbærere. Utdanningssystemet bør stimulere den enkelte elevs evner og interesser, slik at de kan forme sin framtid ut fra egne forutsetninger og ønsker.
Venstre ser det som et grunnleggende mål at den offentlige skolen skal være en møteplass for barn med ulik sosial og kulturell bakgrunn. Venstre legger også til grunn at mangfold er positivt og skal verdsettes. Vi vil gjenreise skoler og universiteter som selvstendige institusjoner hvor kreativitet og skaperkraft dyrkes frem, ikke kveles av detaljstyring ovenfra.
En verden i rask endring krever nytenkning på alle nivåer i utdanningen. Ny teknologi, internasjonalisering og kulturelt mangfold må gjenspeiles i skolehverdagen - både i innhold og organisering.
Forpliktende satsing på utdanning og forskning
Skole, utdanning og forskning har gjennomgående vært for lavt prioritert i fordelingen av samfunnets ressurser. Både når det gjelder lærerressurser, skolemiljø og materiell er det store udekkede behov mange steder. Venstre vil sette utdanning og forskning fremst i prioriteringen av samfunnets oppgaver, og gjøre utdanningspolitikk til hovedsak både på nasjonalt og lokalt plan i de kommende årene. Venstre lover en forpliktende satsing på utdanning og forskning.
Grunnskolen og videregående opplæring
Slipp skolen fri
Venstre ønsker at skolene skal få være selvstyrte, i samspill mellom lærere, foreldre, elever og folkevalgte. Et engasjert nærmiljø og tett samspill med samfunnet rundt er nødvendig for en god skole, og da må det gis tillit til at viktige beslutninger kan tas av de daglige brukerne og lederne av skolen. Da kan lokal skaperkraft slippes fri, og skolen frigjøres fra byråkratisk overstyring gjennom unødvendig mange møter og detaljplaner.
Samtidig som skolene får mer frihet, må foreldre og politikere få bedre innsyn i kvaliteten på undervisning og læringsmiljø. Skolene bør ha serviceerklæringer som forklarer hvilke rettigheter og plikter elever og foreldre har, hva de kan forvente av skolen, og hva skolen forventer av dem. Innføring av systemer for intern og ekstern skolevurdering vil også bidra til større åpenhet og engasjement om skolens innhold. Slik vurdering skal ikke ha form av inspeksjon, men være et system hvor skolenes egne vurderinger etter forpliktende, lokale opplegg er hovedregelen, og med tilbud om rådgiving og veiledning for å oppnå forbedring.
Venstre ønsker fortsatt nasjonale rammer for skolens innhold, men langt mindre detaljstyring innenfor disse rammene. Venstre støtter prinsippet om fritt skolevalg. Det innebærer både en rett til å få plass på den geografisk nærmeste skolen, men også rett til å velge skole uavhengig av geografi. Kommunen må derfor begrunne hvorfor slike valg eventuelt ikke kan imøtekommes. Rett til å velge skole innebærer ikke rett til å kreve opprettelse av nye klasser, rett til å bytte i løpet av skoleåret eller automatisk rett til fri skoleskyss når annen skole enn den nærmeste velges.
Innholdet i skolen
Skolen skal sette alle elever i stand til å møte et samfunn som preges av hurtige endringer. Det betyr styrket satsing på å kunne beherske teknologi og teknologiske hjelpemidler, og å utvikle evnene til kreativ problemløsning. Samtidig er grunnleggende humanistisk forståelse, filosofi og demokratiopplæring like betydningsfullt som før for trygghet i en omskiftelig verden. Venstre vil at skolen skal utvikle sosiale ferdigheter hos barna, og vise at konflikter kan løses uten bruk av vold. Skolen skal også gi et solid faglig grunnlag for videre utdanning og arbeidsliv. I grunnskolen må det legges særlig vekt på gode kunnskaper i norsk, matematikk og engelsk. Det er avgjørende for en god skole at respekten for fagene og den innsikt de gir, opprettholdes. Venstre vil holde på den obligatoriske undervisningen i sidemål, og stille krav om at læremidler, også elektroniske, er tilgjengelige på begge målformer til samme tid.
Venstre vil innføre en ny innkjøpsordning for kultur i grunnskolen, for å sikre elevene et rikholdig og variert møte med lokal og nasjonal kunst og kultur. Skolen bør legge vekt på å utvikle hele mennesket. Det vil bety at de praktisk-estetiske fagene som dans, musikk, kunst og handverk bør ha en sentral plass i skolen hverdag.
En skole med plass til alle
En gratis grunnskole er et nødvendig utgangspunkt for lik rett til utdanning med likeverdige sjanser. Å gi alle elever, både de ressurssterke og de ressurssvake, likeverdige muligheter for å utvikle sine evner må være overordnet. Også ressurskrevende elever har sin naturlige plass i den ordinære skolen. All integrering må bygge på mangfold og variasjon som noe positivt. Noen barn har likevel så spesielle behov at de trolig vil ha best av å gå på spesialskole eller tilbys opplegg utenfor klassen i avgrensede perioder. Det skal som hovedregel være elevers/ foresattes ønsker som avgjør hvilket skoletilbud de tilbys.
Venstre vil gjennom lovverk og ressurstilgang bidra til at et bredt spekter av private skoler fortsatt kan finnes som et pedagogisk og livssynsmessig alternativ i det norske samfunnet.
Den offentlige skolen skal kunne være et samlingssted for alle elever uavhengig av tro, livssyn og kulturell bakgrunn. Holdningsdannelsen i grunnskolen skal være forankret i grunnleggende kristne og humanistiske verdier, gi forståelse for verdier fra ulike kulturer, religioner og livssyn, og vise respekt for overbevisningen til elever og foreldre. Undervisningen skal fremme de universelle verdiene i konvensjonene om menneskerettigheter. Venstre vil endre grunnskolens formålsparagraf i tråd med disse forutsetningene, og på bakgrunn av målsetningen om et skille mellom kirke og stat. Dagens KRL-fag omgjøres til et felles kunnskaps-, etikk- og verdifag som kan omfatte alle elever. Dåps-, tros- og livssynsopplæring bør foregå i regi av det enkelte tros- og livssynssamfunn utenfor undervisningen. Inntil dette er gjennomført, må det være adgang til fullt fritak fra KRL-faget.
Et Norge med rom for flere kulturelle minoriteter fører også til andre utfordringer for skolen. Venstre mener skoleverket bedre må settes i stand til å ta imot nye elevgrupper, bl.a. gjennom kompetanseheving av personalet og tilføring av ressurser. Videre må det legges til rette for at skolen blir et sted hvor ulike kulturer møtes, og elevene lærer å leve i et internasjonalt samfunn. Morsmålsopplæringen på grunnskolenivå må opprettholdes.
Flere og bedre lærere
Motiverte og kompetente lærere er helt avgjørende for en god skole. Klarer vi ikke å ruste opp lærerrollen, er alle andre skolereformer lite verdt. Samfunnet må uttrykke klar respekt for lærernes jobb og betydningen av fagkunnskap, og læreryrket må gjøres mer attraktivt for å beholde gode lærere og rekruttere flere. Lønnsnivået må derfor heves. Den enkelte kommune og fylkeskommune må i større grad kunne gjennomføre egne lønnsfastsettinger, og den enkelte skole bør legge bedre til rette for individuell vurdering av lærernes lønn ut fra ekstra kompetanse, ekstra ansvar og særskilte funksjoner. Målet er at den enkelte lærer skal kunne påvirke egen karriere- og lønnsutvikling uten å byråkratisere seg bort fra undervisning som hovedoppgave.
Venstre vil gjennom et mindre detaljert lov- og planverk gi lærerne større tillit som skapende pedagoger og kunnskapsformidlere. Venstre vil også gi mulighet til «fornyelsesår» for lærere - der man etter et visst antall år kan få permisjon for å ta videre utdannelse eller praktisere i annet arbeid som øker kunnskapen om samfunnet utenfor skolen.
Slipp til elevenes engasjement
Skolen skal ikke bare utdanne kompetente personer, men også engasjerte borgere. Venstre ønsker å styrke skolen som en demokratiarena hvor ungdoms kunnskap og virketrang tas på alvor og brukes. Venstre mener det er spesielt viktig å styrke elevenes engasjement i utvikling og styring av skolen. Elevrådet bør vitaliseres gjennom direkte valg av elevrådsleder og å få disponere egne midler til kursing og lignende. Venstre ønsker å innføre elevråd eller annet praktisk organisasjonsarbeid som valgfag.
Elevens evne til å oppfatte og tilegne seg kunnskap måles i dag for mye i form av karakterer. Det er ikke holdbart at det arbeidet elevene legger ned i løpet av et år ene og alene skal resultere i en bokstav eller et tall. Den individuelle vurderingen må styrkes, og det må utvikles et vurderingssystem som bedre inspirerer til engasjement og videre arbeid. Elevsamtalen innføres som et obligatorisk element i elevvurdering og et ledd i arbeidet med å ta elevene på alvor.
Egen læringsmiljølov for elever og studenter
Elever i skolen bør ha et vern på sin daglige arbeidsplass på linje med voksne arbeidstakere. Venstre ønsker en lovfesting av elever og studenters arbeidsmiljø i egen læringsmiljølov som omhandler inneklima og andre fysiske forhold, men også psykiske og sosiale forhold, så vel som elevenes rett til medvirkning og medbestemmelse i egen skolehverdag.
For å styrke arbeids- og læringsmiljøet i barneskolen vil Venstre arbeide for å redusere klassedelingstallet fra 28 elever til 25 elever. I ungdomsskolen vil Venstre arbeide for å redusere klassedelingstallet fra 30 elever til 27 elever.
Et løft for IT-satsing i skolen
Skal vi nå målet om kraftig nivåheving i norsk skole, må skolene sikres utstyr og læremidler som er oppdatert og funksjonelt. Venstre mener bransjeavtalen for skolebøker må oppheves, for å sikre skolene mer læremidler for pengene. Dette er særlig viktig når nye handelsformer, f.eks. Internett-salg, gjør at det kan spares store penger på innkjøp. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IT) i skolen er særlig viktig fordi barna trenger å forstå verktøyet og bruken av det. Mest mulig av midlene til IT-satsing i skolen bør brukes til å utvide den enkeltes kunnskaper. Venstre vil ha et kraftig nasjonalt kompetanseløft for å gi lærerne kunnskapen de trenger for å ta i bruk ny teknologi og bli i stand til å veilede elevene til fornuftig bruk og forståelse av IT, og kildekritisk kompetanse i informasjonsjungelen. Samtidig er det nødvendig å videreutvikle samarbeidet med næringsliv og myndigheter om å bidra med IT-utstyr til skolene, og gunstige avtaler om nettilgang med høy kapasitet. Slik kan vi rast og målrettet gjøre norsk skole godt nok rustet til å henge med i IT-utviklingen. Venstre vil stimulere til å bygge ut bredbåndtjenester med sikte på å knytte alle norske skoler til bredbåndsnettet innen utgangen av 2002.
Styrking av ungdomsskolen
Utviklingen i ungdomsskolen har kommet i bakgrunnen av 1990-tallets store reformer for barneskole og videregående skole. Venstre mener tiden er inne for en grundig gjennomgang av innholdet i ungdomsskolen, med sikte på å gjøre skolen bedre tilpasset ungdoms sosiale og faglige utvikling i disse årene, og å se på om skolen fungerer godt nok som forberedelse til videre utdanning og yrkesliv. Venstre mener ungdomsskolen trenger en kompetansestyrking både i enkeltfag og innenfor psyko-sosialt arbeid. Lærere på ungdomsskolen bør ha minimum 20 vekttall for å undervise i basisfagene. Det må også åpnes for at andre fag- og yrkesgrupper får økt innpass for å styrke det faglige og sosiale miljøet, og at alternative læringsarenaer i nærmiljøet tas mer i bruk.
Videregående opplæring med kvalitet
Etter flere år med fokus på struktur og organisering, må oppmerksomheten nå rettes mot innhold og kvalitet. Det videregående skoletilbudet må være et bidrag til å øke ungdoms valgfrihet. Den enkelte må ha full valgfrihet til å velge når retten til videregående opplæring skal tas ut, også etter fylte 19 år. Det må også være mulig å justere kursen og velge på nytt.
I videregående skole bør elevenes valgfrihet tilsi at de fritt kan velge skole. Dette må allikevel ikke gå utover en rimelig geografisk spredning av det faglige tilbudet i videregående utdanning. Fraværsreglene i videregående skole må bli mer fleksible slik at elever i større grad selv får ta ansvar for egen læring. Venstre har som mål at ingen elever skal måtte ta opp studielån for å kunne fullføre videregående opplæring. Venstre vil derfor utvide dagens stipendordning slik at ordningen når de elever som har behov for det.
For mange elever blir overgangen mellom de ulike utdanningstrinnene unødvendig stor, og valgene hver enkelt elev gjør ofte for lite gjennomtenkte. Det må bli en reell yrkes- og studierådgivning for elever både på ungdomsskolen, i videregående skole og på høyere utdanningssteder. Samspillet mellom skole/utdanningsinstitusjon, lokalsamfunnet og arbeidsmarked bør styrkes for å gi god faglig rådgivning.
Yrkesfagene er bærere av tradisjoner og kunnskap som vanskelig lar seg formidle gjennom en ensidig teoretisk fremstilling. Etter Reform-94 er det blitt en uforholdsmessig stor teoriandel på yrkesfaglige studieretninger. Teroiandelen må ned, og fokus settes på grundig læring av det yrket eleven har valgt.
Det er behov for en høyere utdanning i håndverksfag. Utdanningen må være praktisk og bygge på svennebrev eller tilsvarende. Blant håndverksfagene er det et stort behov for videre utdanning innen bygningsvern og restaurering. Venstre ønsker derfor i første omgang å etablere en utdanning innenfor bygningsvern og restaurering.
Venstre mener folkehøyskolene er viktige å ta vare på som en selvstendig og uavhengig del av vårt utdanningssystem, med særlig vekt på å fremme demokrati, samarbeidsevner og allmenndanning mellom unge.
Realfagenes betydning
Venstre mener det må gjøres et krafttak på alle nivåer i skolen for å øke forståelsen for realfagenes betydning, og stimulere interessen for disse fagene. Manglende rekruttering av lærere i matematikk, fysikk og naturfag, og svak rekruttering til ingeniørstudier og universitetsstudier i mange realfag er et faresignal for et samfunn som vil ligge i forkant av den teknologiske utviklingen på områder som informasjons- og miljøteknologi.
VENSTRE VIL:* Sette utdanning og forskning fremst i prioriteringen av samfunnets oppgaver.
* Gi skolene ressurser, frihet og tillit til å slippe løs lokal skaperkraft.
* Ha fritt skolevalg som hovedprinsipp.
* Bedre innsyn i kvaliteten på undervisning og læringsmiljø. Skolene må tilby foreldre og elever serviceerklæringer med klare retter og plikter.
* Utvide innkjøpsordningen for kultur i grunnskolen.
* Endre grunnskolens formålsparagraf , bl.a. på bakgrunn av Venstres målsetting om et skille mellom kirke og stat. Dagens KRL-fag omgjøres til et felles kunnskaps-, etikk- og verdifag som kan omfatte alle elever.
* Ha et nasjonalt løft for IT i skolen, særlig for å gi lærerne nødvendig kunnskap/etterutdanning.
* Sikre bredbånd til alle skoler innen 2002.
* At lærere på ungdomsskolen bør ha minimum 20 vekttall for å undervise i basisfagene.
* At læreryrket gjøres mer attraktivt gjennom høyere lønnsnivå, mer bruk av lokal lønnsfastsetting og mindre byråkratisk hverdag for lærerne.
* Gi mulighet til «fornyelsessår» for lærere.
* Lovfeste elever og studenters arbeidsmiljø i egen læringsmiljølov, som også slår fast retten til medbestemmelse.
* Styrke den individuelle vurderingen i ungdomsskole/ videregående skole – karakter alene er ikke godt nok.
* Oppheve bransjeavtalen for skolebøker.
* Gi full frihet til å velge når retten til videregående opplæring skal tas ut, også etter fylte 19 år.
* Endre fraværsreglene slik at elevene i større grad får ta ansvar for egen læring.
* Utvide dagens stipendordning slik at ingen må ta opp studielån for å fullføre videregående skole.
* Styrke den praktiske læringen og undervisningen i yrkesskolen.
Kilde: Hentet fra Venstres nettsted. Sitert fra www.venstre.no/programmet/kapittel6.
Les hva Venstre mente i 2001.
